Norsk havbruk 50 + 1 år – ei næring for hele kysten

Nasjonalt havbruksjubileum skal hedre pionerene i næringa.

2. mai 2021  Av Jørgen Fjeldvær/Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Den 28. mai 2021 feires Nasjonalt havbruksjubileum 50+1 år. Det er ei markering av oppstarten av havbruksnæringen i Norge, og det er et samarbeid mellom Hitra kommune, Sjømat Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Kystmuseet i Sør-Trøndelag, en del av Museene i Sør-Trøndelag. Markeringa skjer ett år etter den opprinnelige planen, naturligvis på grunn av koronapandemien.

Det har over tid blitt vanlig å bruke året 1970 som et markeringstidspunkt for starten på havbruk som kommersiell næring i Norge. Men var det da, i 1970, at havbruksnæringen startet, spør du? Selvsagt ikke. Naturligvis fantes det havbruk i Norge før det året. Likevel er 28. mai 1970 en dato som med god grunn representerer starten på ei næring som etter hvert ble så viktig for Norge. Det er en dato som kombinerer laks i sjø, en produksjonsteknologi som i prinsippet er gjeldende fortsatt i dag, gode økonomiske resultater og ikke minst starten for utbredelsen langs hele kysten vår.

Hensikten med jubileet er å hedre næringas pionerer – de enkeltpersoner, selskaper og etter hvert organisasjoner som i en innledende fase satsa sparepenger, pantsatte hus og heim og tok stor risiko for å skape noe nytt, spennende og ukjent. I den sammenhengen er dato eller starttidspunktet underordnet.

Systematisk innsamling av historisk materiale

I hele perioden fra 1990-årene og fram til i dag har Kystmuseet i Sør-Trøndelag, fra 2009 som en del av Museene i Sør-Trøndelag, drevet et systematisk innsamlingsarbeid av historisk arkivmateriale fra havbrukspionerer langs hele Norskekysten.

Dette har resultert i at vi i dag innehar Norsk havbruksarkiv, bestående av cirka 240 hyllemeter arkivmateriale (blant annet Norsk Fiskeoppdretteres Forening og Fiskeoppdretternes Salgslag), over ti tusen historiske fotografier og en betydelig mengde filmmateriale fra havbruksnæringens barndom og fram til i dag.

Mer enn 60 oppdrettsaktører har donert sine historiske arkiver til Norsk havbruksarkiv. Her ligger også 130 unike intervjuer med havbrukspionerer langs hele kysten vår. De fleste av dem som ble intervjuet, er borte i dag, og for en del av dem kan dette ha vært første og eneste gang de fortalte sin historie.

Er det noe denne innsamling av kunnskap har lært oss så er det at det ikke er mulig å sette fingeren på et sted eller en dato og si at «det var her det startet». Mange initiativ og ulike innovasjoner langs kysten med til dels dyrekjøpte erfaringer har i sum ført frem til den næringen vi har i dag. Det gjenspeiles i museets havbruksutstilling, hvor 19 personer og selskap langs kysten blir løftet frem på lik linje, fra John Simonsen i nord (Hammerfest) til Ilsvåg Bruk i Rogaland.

Bygget merd for sjø allerede i 1962

I utstillingen belyses blant annet at Mowi satte laks i sjø i de karakteristiske pollene allerede i 1969, et selskap som var det første til å få til kommersielt oppdrett av laks. Pionertiden til brødrene Olav og Karstein Vik i Sykkylven er også en selvsagt del av utstillingen. Det var brødrene, som blant annet stiftet selskapet Nor-Laks i 1959, som først beviste at det var mulig å holde laksen fanget og få den til å ta til seg mat og gi rogn uten vandring til havs, rett og slett at laks kunne fòres opp i fangenskap som et husdyr i landbruket.

Interesserte fra Canada, Australia og Spania besøkte anlegget til Vik-karene. Den landsomfattende organisasjonen Norske Fiskeoppdretters Forening (en del av dagens Sjømat Norge) ble stiftet i Sykkylven 18. mars 1970, enda en grunn til å utpeke 1970 som et merkeår for havbruksnæringen.

Fra brødrene Vik går det ei linje til brødrene Grøntvedt på Hitra. Ingar Holberg på Smøla kom i 1960 i gang med regnbueørret i avstengte poller og brevvekslet med brødrene Vik. Han hadde også sitt eget klekkeri/settefiskanlegg. Da ei pumpe røk i 1961, måtte han improvisere for å berge småfisken i kummene. Løsningen ble å låne ei gammel orkastnot fra et lokalt fiskebåtrederi. Denne dyrekjøpte lærdommen bidro til at Holberg bygget en merd for å sette ut i sjøen allerede i 1962.

I tillegg til å være havbruksspioner var Ingar Holberg lensmannsbetjent på Smøla. En annen pioner innen havbruksnæringen var lensmannsbetjent Arne Ratchje på Hitra. De to brevvekslet og delte erfaringer med hverandre.

Også Ratchje drev med oppdrett av regnbueørret. Han kjente til Holbergs tanke om merder i sjøen og bestemte seg for å sette Holbergs idé ut i livet. Det er fra Ingar Holberg via Arne Ratchje at Sivert og Ove Grøntvedt fikk kjennskap til ideen om merden. De raffinerte den videre og merden ble en stor suksess. Selv om merdene har helt andre dimensjoner og utforminger i dag, bygger de på de samme prinsippene som Holberg, Ratchje og Grøntvedt utviklet i havbruksnæringens spede barndom.

Brødrene Ove og Sivert Grøntvedt vil blir hedret under jubileet. Foto: Arkivfoto Hitra-Frøya

Delte villig av kunnskapen

28. mai 1970 ble det transportert 20.000 smolt fra settefiskanlegget på Lundamo til Laksåvika på Hitra. Fisken ble transportert i tankbil og cirka 10 prosent strøk med underveis på grunn av oksygenmangel. Videre gjorde også villmink og fugl sitt til at antallet minket. Men et år etter var det fortsatt igjen 15.000 fisk i sjøen, og utsettet ble en suksess, både i forhold til tilvekst og priser.

Den forholdsvis enkle og rimelige teknologien, i kombinasjon med at Grøntvedtbrødrene delte velvillig av sin kunnskap og erfaringer, gjorde at mange, særlig fra Nord-Norge, kom til Hitra for å lære. Her møtte de en «åpen dør»- politikk, som gjorde at kunnskapen kunne spres til hele kysten. I årene 1970 til 1973 ble det etablert 100 nye anlegg mellom Nordmøre og Kirkenes. Grøntvedt-brødrene hadde spredt kunnskap om en rimelig teknologi som gjorde at de som hadde interesse for oppdrett av laks, kunne starte opp, selv om de ikke nødvendigvis var så kapitalsterke.

Et av Sivert Grøntvedts standard-utsagn var: «Vi va to toillinga på Hitra som treft spikarn på hauet». Et annet utsagn var: «Vi villa at det her skoll bli ei næring for heile kysten». Vi vet at det absolutt ikke først og fremst var flaks som gjorde at de lyktes da de startet med havbruk. Deres lange og solide erfaring som fiskere hadde gitt dem en helt spesiell forståelse for fisk og hav. Denne kunnskapen var en vesentlig del av deres kultur, og til denne kulturen hørte også å dele med andre. Det er i nettopp dette Grøntvedt-brødrenes største bragd ligger.

Fremveksten av den moderne norske havbruksnæringen inneholder mange fantastiske historier om prøving og feiling, oppofrelse, suksesser og nederlag. Det har vært prøvd ulike teknologier, ulike fiskearter og ulike typer lokaliteter. Datoer og årstall er mange, avhengig av hva man legger til grunn. Derfor er datoer heller ikke det viktigste. Det viktigste er å løfte frem alle de enkeltpersonene og selskapene som skapte den nye næringen i Norge.